"Mate Endene" (Feeding the ducks) Solo Exhibition at gallery Kösk Oslo, 07.03.25 - 30.03.25
Henrik Mikkelsgård henter fram fragmenter fra våre liv, ikke nødvendigvis kjærlighet lidelse eller død, bare elementer og stemninger fra livet som han deler med oss. Det er delvis fi gurativt og delvis i mystiske former med farger og strøk som kommer til oss som noe organisk og levende. Det er deilig å se hans lekende valg av motiv og hans utfordring av rom og fl ater. Hele tiden er det fl ere muligheter for betrakterne til å lete fram hva han ønsker å formidle og tolke. Du blir aldri helt ferdig med bildende. De rommer både noe estetisk, men også noe fi losofi sk, mytisk og undrende. Naturmotivene hans gir oss en slags trøst og ro i disse omskiftelige tidene.Vi kan glede oss over å dele hans lek med former og farger uten at det blir for litterært, gjennomtolket eller forklarende. Bildene kommer mot oss som selvstendige verk, og hvert verk er en unik fortelling som du selv må sette ord på, kanskje litt slik som livet egentlig er. Som en slags malerisk improvisasjon over livet uten nødvendig å tilhøre en erklært retning eller tradisjon der han ber om en tilhengerskare, eller følgere som analyserer hans verker. Han rett og slett bare maler fragmenter av livet.


- Helge Gardli

From groupexhibition at Kösk Oslo 29.11.24 - 29.12.24

"Februar" at gallery Kösk Oslo, Exhibition together with Julian Karlsen, February 2024 

Februar sin kjølige omfavnelse bremser opp tiden. Himmelens skarpe nyanser henger over oss og luften bærer en stille ro. Lange skygger åler seg gjennom landskapet. Det er en følelse av introspeksjon i luften, en tid for å stoppe opp og reflektere over tidens gang. I februar føles alt både kjent og nytt ut, en mild påminnelse om vinterens skjønnhet.

Henrik Mikkelsgård og Julian Karlsen utforsker vintermotiver gjennom perspektivet til to barndomsvenner. De vokste opp sammen på Gjøvik og hadde en sterk forbindelse til vinteren og hvordan landskapet kunne brukes til vinteraktiviteter. Senere har Julian bosatt seg på et småbruk i Snertingdal, mens Henrik har flyttet til Sogndalsdalen, og dette viser hvordan vinteren påvirker dem fra forskjellige deler av landet. De har møttes på hver sin side og delt husrom og lerreter til denne utstillingen. Selv om flater og former er nærmest naivistiske har bildene en dybde og perspektiv godt hjulpet av fargevalgene, ofte en miks av både organiske og abstrakte former i en nærmest mytiske tilnærming.

foto: Siavash Afsharian
"OSEANISK" Solo Exhibition KÖSK Oslo (2023)


Han vurderer den saftige utsikten
I et øyeblikk får han et overblikk
Vannet glitrer med hver oseanisk fargetone og ormer seg så langt øye kan se
Blåtoner blander seg, og drar seg utover landskapet i fred og ro
En forfriskende bris som blåser vei en melodi av bølger
På denne nydelige dagen faller også de andre dagene på plass
Et sted å være
I en hage ved havet

foto: Siavash Afsharian

"Vent her" Solo Exhibition KÖSK Oslo (2022)

Det er slik at vi opplever kunstmaleriets kvaliteter ved at fargene og penselstrøkene kommer til oss og nærmest kjærtegner oss. Strøkene oppleves organiske, ikke mekaniske, fylt med optimisme, kjærlighet og energi. Henrik Mikkelsgård flytter seg rundt i forskjellige rom, blant mennesker, bygninger og natur og gir oss en tydelighet og følsomhet, men også et rom der vi kan fortsette fortellingen i våre sinn. Han dramatiserer hverdagen på en sjelden måte med nærmest naive motivvalg og et spenn av farger.

I utstillingen "Vent her" er tematiseringen mye knyttet opp mot bevegelse. Bevegelse blant menneskene, på veiene og bevegelse i naturen eller bevegelse i våre sinn. Hvorfor beveger vi oss? Hvert bilde i utstillingen har sin egen fortelling og karakter men er likevel så fullverdig en del av kunstnerens historie. Komposisjonene er preget av de nære opplevelsene, men likevel løftet inn i en nærmest mytisk historie om våre liv. Her er symbolbruk som du selv må lete opp.

Mikkelsgård har beveget seg fra innlandet til vestlandsnatur, men mangler ikke referanser til urbant liv, røde busser og mørke netter uten stjernehimmel. Når bussen kjører trenger vi en stang å holde oss i dersom vi ikke har sitteplass. 

foto: Siavash Afsharian

"Bassengparken" Solo Exhibition Galleriselleri; Oslo (2021)

 Det er en retning fra Bassengparken - i bakspeilet - til Olahagen nå. Dager ved en stille park - aleine der - og nå i vår hage ved havet.

Rommet mellom - øst og vest - kan være ville fjellet. Og stupet ned i blikkstille fjord der blomstringa speiler seg. Fjorden brister av stupet.

La blikket fange noe

bakenfor - splintene av et kjent speil.

Dere ser noe annet enn jeg - i bildene her - og det vil jeg være glad for. At dere ser på.»

Tekst av Inga Siem

Photo by Jørn Aagaard